Årsarkiv: 2018

14 innlegg

Paneldebatt på SNF-dagen 2018

Vil sentralisering true et spredt, lokalt fokus i storkommunen?

SNF hadde invitert lokalpolitikere fra de nye partilagene i Lillestrøm kommune til paneldebatt med representanter fra de nye partilagene i Lillestrøm kommune. De fleste partier var representert. Venstres Margrethe Reusch ble dessverre syk og måtte melde forfall og KrF hadde ingen som kunne delta.

Men ellers møtte Lillestrøm AP  med Jørgen Vik, Lillestrøm Høyre med Per Erling Løkken, Lillestrøm MDG med Eline Stangeland, Lillestrøm SP med Thor Grosås, Lillestrøm FrP med Jan Erik Berg og Rolf Reikvam møtte for SV.

Her er noen stikkord fra paneldebatten:

Jan Erik Berg (Frp):

  • Bedriftene på Romerike har alle muligheter og ledelsen må ta ansvar selv for å tilpasse virksomheten til rammebetingelser, marked. m.m.
  • Kommunen bør utvikle ressurser for å kunne legge til rette for private virksomheter. Næringslivets behov må settes i forsetet.
  • Frp er et JA-parti

Jørgen Vik (Ap);

  • Vi må ta hensyn til globale forhold – ila 12 år skal f.eks. utslippene reduseres med 40 %, befolkningsvekst, digitalisering – stiller nye krav.
  • Vi må utvikle et godt forhold mellom offentlige myndigheter og næringslivet for å å gjøre Lillestrøm til en næringsvennlig kommune. Forutsigbarhet og tydelighet er viktige forutsetninger.
  • Vi må få til en sammenheng mellom lokal og sentral politikk i kommunen.

Thor Grosås (Sp);

  • Areal- og transportplanen er «spikret», men jeg er redd for hva en eventuell revidering av planen kan føre til.
  • Lillestrøm kommune skiller mellom by- og tettstedsutvikling. Det er bra!

Eline Stangeland (MDG);

  • Arealplanen er viktig.
  • Bekymret for lokaldemokratiet – større avstand og fremmedgjøring

Rolf Reikvam (SV);

  • Viste til evalueringer av kommunesammenslåingen i Danmark fra 207 til 98 kommuner;
  • Positive erfaringer:+ Spart noe penger
 + Bedre kompetanse på tjenestene
  • Negative erfaringer: – Avstand mellom innbyggere og politikere
 – Politikere som miste selvtillit
 – Utviklingen skjer i tettstedene – periferien er taperne

Per Erling Løkken (H);

  • Vi går fullt og helt inn i forandringens tid – bl.a. FN,s bærekraftmål
  •  Vi ser på den nye kommunen som et nytt verktøy som kan bli bra slik at vi kan 
tilpasse oss forandringene.
  • Planverkene må henge sammen

Den største utfordringen for den nye kommunen?

Rolf Reikvam;

  • Avstand mellom innbyggere og politikere
  • Periferien blir taperen

Per Erling Løkken:

  • Hvordan få innbyggerinvolvering

Jan Erik Berg:

  • Å smelte sammen 3 kulturer vil være en stor utfordring

Eline Stangeland;

  • Arealpolitikken – og det å nå klimamålene
  • At politikerne må skaffe seg kunnskap om hele kommunen

Jørgen Vik;

  • Publikums nærhet til politikerne
  • Ta vare på verden (klima og miljø)
  • Demokrati – dialog som er langsiktig

Thor Grosås;

  • Å ivareta gode lokale demokratiske prosesser når planer utarbeides

Rolf Reikvam;

  • Det blir viktig å sikre at folk slutter opp om den nye kommunen.

 Kommentarer fra salen

Dag Kjensjord;

  • Vi tilhører den regionen i Europa som vokser mest – utfordringen hvordan utnytte makt og få innspill fra innbyggerne for en ønsket utvikling.
  • Foreslår at det opprettes tettstedsutvalg.

Dag Vinding Sørensen;

  • Nærturisme – inviterer politikerne med på rundtur i Sørum. Nærturisme gir muligheter for omfattende næringsutvikling.

Steinar Gravås;

  • Slipp de ansatte fri – benytt anledningen til å bygge en moderne, servicerettet organisasjon. La de ansatte få lov til å bruke sin kompetanse – ikke plasser de ansatte i en administrativ skammekrok.

Avslutning – paneldebatt

Paneldeltakerne fikk også siste ordet i debatten. Dette  prioriterte partiene:

Per Erling Løkken, H;

  •  Skape forutsigbarhet for næringslivet
  • Kultur for utvikling
  • Bidra til å skape nye arbeidsplasser – fremtidsrettede næringer

Rolf Reikvam, SV;

  • Næringsutvikling med bakgrunn i kunnskapsmiljøene på Kjeller
  • Ikke flytte MET Oslo fra Kjeller

Jan Erik Berg, FrP;

  •    Individuell frihet
  • Støtte initiativ- være et Ja-parti

Jørgen Vik, AP;

  •  Skape spennende arbeidsplasser over hele kommunen
  • Identitet – Blaker Skanse et ikon for hele kommunen
  • Næringsutvikling er viktig for samfunnsutviklingen
  • Skape en imøtekommende kultur

Thor Grosås, SP;

  • Skape konkrete møteplasser for innbyggere og politikere

Eline Stangeland, MDG;

  • Arealplanlegging – gjøre seg kjent med mulighetene.

 

SNF-dagen 2018

SNF-dag med lokalt fokus

Sørum Næringsforum satte fokus på lokalmiljøet i den nye storkommunen på årets SNF-dag.

Temaet var ”Lokalt fokus i ny storkommune”og innledere var hentet fra både næringslivet, politikere fra dagens Sørum kommune og politikere fra de nye politiske partilagene i det som skal bli Lillestrøm kommune. Dette var et aktuelt tema som opptok partiene var åpenbart, for alle stilte med sine ledende politikere til debatten som avsluttet SNF-dagen.

Styreleder Steinar Gravås åpnet SNF-dagen. Han uttrykte håp om at den nye kommunen ikke ville føre til større avstand mellom politikerne og administrasjon i kommunen og befolkningen.

Lokalt fokus opptar oss

Ordfører i Sørum, Marianne Grimstad Hansen, var invitert for å innlede om Hva betyr lokalt fokus i en storkommune? Hun ga uttrykk for at det er naturlig at vi alle er opptatt av stedet der vi bor og har fokus på det. – Det betyr noe der vi bor, sa hun. Større kommuner vil gjøre det lettere i kampen om både nye arbeidsplasser og statlige midler, mente hun. Hun viste til befolkningsutviklingen og presiserte betydningen av å ha en plan for å kunne takle de utfordringer som den skapte. Sørums ordfører minnet også om FNs 17 bærekraftmål FNs bærekraftsmål som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Marianne Grimstad Hansen viste også til hovedmålene for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

  • Osloregionen skal være konkurransedyktig og bærekraftig
  • Arealeffektiv utbygging. Flerkjernet.
  • Rasjonelt transportsystem som knytter regionen sammen.

Felles mål om å halvere klimautslippene innen 2030. Staten er således også forpliktet til å følge opp, hevdet hun.

Storkommunen har utfordringer

Daglig leder i Fauna Eiendom, Rasmus Os, var utfordret av SNF til å snakke om Storkommunens utfordringer sett fra næringslivets side.Hans mente at næringsutvikling i den nye storkommunen var sterkt hemmet av overordnede organs bruk av innsigelsesretten. Både Fylkesmannen og Statens vegvesen brukte etter hans oppfatning, innsigelse i strid med departementets direktiver. Han viste både til brev av 24.2.2014 som Kommunal- og moderniseringsdepartementet departementet sendte til departementene, fylkesmennene, fylkeskommunene og kommunene. I dette skrev han bl.a. «Målet er at flest mulig saker blir løst så tidlig som mulig i planprosessen og på lokalt nivå. Jeg vil presisere at plansakene må behandles så raskt og effektivt som mulig, slik at viktige tiltak som boligutbygging og næringsutvikling ikke blir unødig forsinket. Jeg vil også understreke at hensynet til lokaldemokratiet skal vektlegges sterkereframover.»

Videre heter det i brevet «Det er viktig at det bare fremmes innsigelse der det er nødvendigå benytte dette virkemiddelet for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser eller andre interesser av stor samfunnsmessig betydning.»

Rasmus Os slo fast at dette ikke ble fulgt. Han mente det var et paradoks at Fylkesmannen, Statens Vegvesen og Akershus fylkeskommune alle har gitt tilslutning til Sørums kommune arealstrategi om næringsutvikling langs E6. Men det er

  • Til Sørums kommuneplanforslag er det likevel fremmet innsigelse til alle nye næringsarealer langs E6
  • Fylkesmannens vurderingen er summarisk, og bygger på det feilaktige premisset at Sørum kommune i dag har mer enn nok næringsareal langs E6 å bygge på

Hvis det ikke åpnes for mer næringsareal langs E6 på Nedre Romerike, vil all plasskrevende næringsutvikling på Romerike skje på Gardermoen, Uttalte Rasmus Os.

Storkommunen betyr noe for en lokal bank

Adm. banksjef Tor-Erik Palmyr, Blaker Sparebank, slo fast at jo, storkommunen vil komme til å bety noe for en lokal bank. Fra å være den eneste banken med representasjon i Sørum vil banken i den nye storkommunen være en blant åtte. Blaker Sparebank vil merke konkurransen og det kommer daglig nye aktører på banen, som veldig gjerne vil ta en del av verdikjeden til sparebankene. Han mente vi kan forvente økt grad av fortetting – polarisering. De store tettstedene og byen vokser, mens de mindre stedene blir «glemt». Kollektivpunktene stikker av med kaka. (Tog, E6) og arbeidsplasser sentraliseres ytterligere. Det vil bli høyere tilførsel av kompetanse der det finnes flest arbeidsplasser, og det blir vanskeligere å beholde lokal kompetanse…

Hvordan banken skal skille seg ut, har han tenkt mye på. Hva banken skal levere – hvordan skal vi differensiere oss fra de andre, spurte han. Banken vil vektlegge rådgivning og personlig oppfølging, tilby lokale arbeidsplasser, effektivisere og arbeide smart, uten å miste lokalbank-følelsen, kjenne kundene – «kjenn din kunde prinsippet» og bidra lokalt. Banken vil arbeide egen visjon som går ut på at banken skal bidra til at personer og næringsdrivende på Romerike kan nå sine drømmer og mål og at de, som ønsker, kan bo og trives på Romerike i generasjoner.

Blaker Sparebank skal ha en   kundeservice som «danker ut» konkurrentene og kundene må føle at de får noe MER hos oss, sa han. Han avsluttet med å slå fast at – Vi har akkurat de samme  produktene som alle andre banker….

De andre bankene sentraliserer og kutter kostnader…snart har de kun et Oslo kontor igjen, med en brøkdel av de ansatte.

Blaker Sparebank vil bidra lokalt. Det gjelder alt, – innkjøp av materiell, klær, lunsj til besøkende, blomster til ansatte som har jubileum etc….DA HANDLER JEG LOKALT, avsluttet Palmyr og minnet om Rubert Murdochs utsagn om at før vant de store over de små. Nå vinner de raske over de trege.

Lokaldemokratiet settes til side av regionale og nasjonale føringer. Er lokal utvikling mulig?

Ordfører i Aurskog-Høland, Roger Evjen, hadde fått utfordringen med å svare på det spørsmålet. Og han svarte. I et engasjert innlegg redegjorde han for arbeidet med kommuneplanen, de lokale vedtakene, opplevelsen av å ikke bli hørt og forstått  av overordnede myndigheter som viste til en regional plan som ikke er juridisk bindende og attpåtil har ulike vedtak i fylkestinget i Akershus og bystyret i Oslo angående 80/20 regelen. Satt på spissen, spurte han om det er overordnede myndigheters tolkning av en ikke-juridisk bindende plan eller lokalpolitiske vedtak som skal avgjøre framtidig utvikling av en kommune?

Deretter ga han tilhørerne et innblikk i tankene som de lokale politikerne i Aurskog-Høland har om utviklingen av kommunen.

  • Aurskog-Høland er Akershus største landbrukskommune, med store arealer og en historisk betinget spredt tettsteds- og boligstruktur og mange grendesamfunn. Disse grendesamfunnene er limet for samfunnsutviklingen i kommunen. De skaper lokal identitet, tilhørighet, samt gode og trygge nærmiljøer. Samtidig er det viktig at kommunen har et sterkt kommunesenter med et bredt service- og tjenestetilbud.
  • Kommunestyret har vedtatt at 80 % av veksten i Aurskog-Høland skal fordeles langs kollektivaksen Aursmoen – Bjørkelangen – Løken. Vedtaket om 80 % vekst i kollektivaksen baserer seg på og videreutvikler den lokale kommunestrukturen. Spørsmålet om hvor vi skal vokse, handler ikke bare om et mest mulig effektivt areal- og transportsystem. Et minst like viktig spørsmål for Aurskog- Høland er hva slags kommune vi skal være i framtiden.
  • Dersom Bjørkelangen skal ta 80 % av veksten, vil kommunen drastisk endre karakter. Det får store konsekvenser sosialt, for lokalsamfunnsutviklingen og bruken av areal på Bjørkelangen og i kommunen. Vi ønsker å være en kommune som tilbyr ulike typer boliger slik at man kan bli boende i samme område gjennom ulike livsfaser. Vi ønsker å ta vare på det grønne preget, muligheten for hage og det landlige livet, nærhet til natur og friluftsopplevelser. For hvis vi skal være ærlige, så er det de færreste som flytter fra Oslo eller Lillestrøm til Bjørkelangen, Aursmoen eller Hemnes for å bo i blokk?
  • Boligutbyggingen baseres på strategiene i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus samt lokalpolitiske vedtak. Foreslåtte områder for boligutvikling representerer en dreining over på skog og mindre produktive arealer. Hoveddelen av boliger etableres sentrumsnært og nært eksisterende.
  • Kollektivtransport slik det legges opp til i regional plan. Det legges opp til fortetting i sentrum av kommunens lokalsamfunn, spesielt på Aursmoen og Bjørkelangen, i tråd med tidligere vedtatte kommunedelplaner og sentrumsplaner.
  • Med ny Glommakrysning vil Aursmoen bli enda mer attraktivt som boligområde – kort vei til Oslo, Lillestrøm og Gardermoen, grønt og landlig, enebolig til en rimelig pris. For innflyttere vil det ekstra kvarteret til Bjørkelangen oppleves som et minus. For å skape vekst i kommunen og – ikke minst – for å spre befolkningsveksten på Nedre Romerike – er det vesentlig at det legges til rette for en god utvikling av Aursmoen. Med 80 % vekst på Bjørkelangen, vil Aursmoen lett spise opp de resterende 20 % av veksten slik at kommunens øvrige tettsteder får tilnærmet nullvekst, lite utvikling og dermed havne i «bakevja». I verste fall vil tettstedene på sikt bli fraflyttet eller befolket av eldre og standhaftige. Dette er ikke en ønsket utvikling verken for innbyggerne i Aurskog-Høland, for oss lokalpolitikere eller for Osloregionen.
  • Kravet om en langsiktig grønn grense er vanskelig i en kommune der samtlige lokalsamfunn har dyrka og dyrkbar mark i og rundt sentrum. Dette gjelder ikke minst for kommunesenteret Bjørkelangen. Dersom utbyggingsalternativet i regional plan legges til grunn, innebærer det at jordbruks- og grøntområdene må bebygges med boligblokker. Aurskog-Høland kommune ønsker å være en grønn kommune som tar vare på dyrka mark og har et aktivt landbruk. Det innebærer at kommunen også ønsker landbruk i og i nærheten av sentrumsområdene. Kommuneplanen legger derfor opp til en kombinasjon av småhusbebyggelse i sentrumsnære skogområder, kombinert med fortetting og transformasjon i eksisterende utbyggingsområder i sentrum, slik at dyrka mark i størst mulig grad ivaretas.

 

Ordfører i Sørum, Marianne Grimstad Hansen, oppsummerte og avsluttet SNF-dagen 2018. Hun konstaterte viktigheten av at politikerne snakket med folk, at planverket spiller fallitt i møte med livet 
og at vi må forholde oss aktivt til at verden endres.  Politikk er å veie ulike hensyn/prinsipper opp mot hverandre ( eks jordvern – 
mangfold – hensyn til menneskene). Ett spørsmål er
hvordan vi kan skape forutsigbarhet, det er en stor utfordring etter som verden forandrer seg. Hun benyttet også anledningen når så mange Lillestrømpolitikere var til stede å slå et slag for kulturbasert næringsliv minnet om at Blaker Skanse er viktig for Lillestrøm kommune.

 

 

Styrekurs

KURS-INVITASJON FRA
STYREUTVIKLING ROMERIKE

«A-B-C i Styrearbeid»

10.oktober. 6-timers kurs. Kursholder med svært gode tilbakemeldinger!  

Dette a-b-c-kurset i styrearbeid vil gi deg kompetanse om hvordan du kan øke profesjonaliteten i styret og få bedre og mer effektive styremøter. Kurset passer for dem som ønsker å lære seg mer om styrearbeid; daglige ledere, styremedlemmer, styreleder og varamedlemmer – eller for dem som ønsker å gå inn i styrer. Kurset kan bidra til at man lykkes bedre med sine og selskapets oppgaver og utfordringer!

Du får konkrete tips du kan ta med deg og bruke umiddelbart. Kurset er praktisk lagt opp med mange eksempler, samt at du får med deg alle nødvendige maler som du lett kan implementere i eget virksomhet. I tillegg får du inspirasjon, nye relasjoner og økt kunnskap og kompetanse. Kurset er timegivende.

 

Kurset holdes i lokalene til vår gode støttepartner Norasonde i Lillestrøm.
10.oktober 2018, klokken 09:00-15.00

Pris: 3.900 kr / pers. Grupperabatt (fra og med to personer fra samme selskap) 25 %.


Påmelding til
post@styreutviklingromerike.no

 

 

Kjenner du flere som kan ha glede og nytte av å delta på våre arrangementer – be dem ta kontakt med oss på post@styreutviklingromerike.no eller på nettsidene våre www.styreutviklingromerike.no!

Frokostmøte med generalforsamling

Torsdag 22. mars hadde SNF frokostmøte med generalforsamling på Meierigaarden Kro & Selskapslokaler i Lørenfallet. Advokat Bjørn Brodwall holdt foredrag om de nye personvernreglene som kommer i mai.

Steinar Gravås, Sør Eiendom og Miljø AS, ble valgt til ny styreleder etter Per Hellne som har vært styreleder siden starten i 2011.

Bodil Løkken Bendiksen, Norasondegruppen AS, hadde også bedt om avløsning etter å ha vært med fra starten.

Det nye styret som vil konstituere seg selv, består av Steinar Gravås, Ole Edw. Hagen, Advokatfirmaet Økland & CO DA, Bjørn Tore Gjestad, Maxbo Sørumsand Bygg AS, Stine Kirkeby, Smakfulle Rom AS,  og Espen Tønsberg, Bulk Infrastructure AS.

Varamenn er Sverre Ingjer, Blaker Regnskapskontor AS, Trond Underhaug, Frydenbø Milpro AS og Per Tore Hellne, Systemdrift AS.

 

 

Ber politikerne bruke Orderudjordet til næring

SNF har nylig sendt brev til de politiske partiene, deres gruppeledere, ordføreren, kommunestyret og utvalget for plan og næring om at Orderudjordet bør reguleres til næring og ikke bolig. Her er brevet:

 

Til Ordfører, K-styret, Plan og næringsutvalget, de politiske partier og deres gruppeledere i Sørum kommune

Sørumsand, 19. januar 2018

Næringsområde for Sørumsand

Sørum Næringsforum har registrert at kommuneplanen i Sørum er under behandling uten løsning av næringsområde for Sørumsand til tross for at flere av Sørums politikere har vært opptatt av å finne en løsning.

I brev av 29. Juni 2015 til Sørum kommune, et brev som ble sendt i kopi til alle gruppelederne, tok vi opp to viktige saker, – næringsområde på Smedstua og ved Sørumsand. Det første er nå ute på høring og forhåpentlig vil det bli vedtatt.

Etter vår mening er en videre utvikling av Sørumsand som et levende og attraktivt tettsted helt avhengig av at det etableres næringsområde nær sentrum.

Orderudjordet var opprinnelig tenkt til å være næringsområde på Sørumsand. Dette ble gjort om til bolig, noe SNF støttet forutsatt at det blir et nytt næringsområde nær Sørumsand. Derfor gikk vi inn for et nytt næringsområde på andre siden av Bingsfossen og oppover mot krysset mellom Fv 171 og Fv 173, helst så nær Bingsfossen som mulig.

Dette har kommunen arbeidet aktivt for å få til, men uten å lykkes da grunneier er i mot. Parallelt har kommunen arbeidet med et område på Lystad med sikte på en ny brannstasjon. Det området er imidlertid uegnet som næringsområde for Sørumsand.

SNF konstaterer at forutsetningene for å gjøre Orderudjordet om til boligområde, nå er borte. Dette må få som konsekvens at Orderudjordet igjen reguleres til nytt næringsområde for Sørumsand. Dette er viktig å slå fast nå, også fordi Rådmannen i høringssaken om Orderudjordet er negativ til spørsmål om å tillate næringsvirksomhet i det som nå tenkes til boligområde. Det er nok boliger som planlegges på Sørumsand.

For å unngå at Sørumsand bare blir en soveby uten muligheter for å utvikle flere arbeidsplasser, ber SNF om at partiene går inn for og vedtar at Orderudjordet igjen avsettes til næringsområde for Sørumsand.

Vennlig hilsen

Sørum Næringsforum

Gunnar Apeland

Daglig leder

Kopi: Rådmannen