SNF-dagen 2018 – Sørum Næringsforum

SNF-dag med lokalt fokus

Sørum Næringsforum satte fokus på lokalmiljøet i den nye storkommunen på årets SNF-dag.

Temaet var ”Lokalt fokus i ny storkommune”og innledere var hentet fra både næringslivet, politikere fra dagens Sørum kommune og politikere fra de nye politiske partilagene i det som skal bli Lillestrøm kommune. Dette var et aktuelt tema som opptok partiene var åpenbart, for alle stilte med sine ledende politikere til debatten som avsluttet SNF-dagen.

Styreleder Steinar Gravås åpnet SNF-dagen. Han uttrykte håp om at den nye kommunen ikke ville føre til større avstand mellom politikerne og administrasjon i kommunen og befolkningen.

Lokalt fokus opptar oss

Ordfører i Sørum, Marianne Grimstad Hansen, var invitert for å innlede om Hva betyr lokalt fokus i en storkommune? Hun ga uttrykk for at det er naturlig at vi alle er opptatt av stedet der vi bor og har fokus på det. – Det betyr noe der vi bor, sa hun. Større kommuner vil gjøre det lettere i kampen om både nye arbeidsplasser og statlige midler, mente hun. Hun viste til befolkningsutviklingen og presiserte betydningen av å ha en plan for å kunne takle de utfordringer som den skapte. Sørums ordfører minnet også om FNs 17 bærekraftmål FNs bærekraftsmål som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Marianne Grimstad Hansen viste også til hovedmålene for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Osloregionen skal være konkurransedyktig og bærekraftig
Arealeffektiv utbygging. Flerkjernet.
Rasjonelt transportsystem som knytter regionen sammen.

Felles mål om å halvere klimautslippene innen 2030. Staten er således også forpliktet til å følge opp, hevdet hun.

Storkommunen har utfordringer

Daglig leder i Fauna Eiendom, Rasmus Os, var utfordret av SNF til å snakke om Storkommunens utfordringer sett fra næringslivets side.Hans mente at næringsutvikling i den nye storkommunen var sterkt hemmet av overordnede organs bruk av innsigelsesretten. Både Fylkesmannen og Statens vegvesen brukte etter hans oppfatning, innsigelse i strid med departementets direktiver. Han viste både til brev av 24.2.2014 som Kommunal- og moderniseringsdepartementet departementet sendte til departementene, fylkesmennene, fylkeskommunene og kommunene. I dette skrev han bl.a. «Målet er at flest mulig saker blir løst så tidlig som mulig i planprosessen og på lokalt nivå. Jeg vil presisere at plansakene må behandles så raskt og effektivt som mulig, slik at viktige tiltak som boligutbygging og næringsutvikling ikke blir unødig forsinket. Jeg vil også understreke at hensynet til lokaldemokratiet skal vektlegges sterkereframover.»

Videre heter det i brevet «Det er viktig at det bare fremmes innsigelse der det er nødvendigå benytte dette virkemiddelet for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser eller andre interesser av stor samfunnsmessig betydning.»

Rasmus Os slo fast at dette ikke ble fulgt. Han mente det var et paradoks at Fylkesmannen, Statens Vegvesen og Akershus fylkeskommune alle har gitt tilslutning til Sørums kommune arealstrategi om næringsutvikling langs E6. Men det er

Til Sørums kommuneplanforslag er det likevel fremmet innsigelse til alle nye næringsarealer langs E6
Fylkesmannens vurderingen er summarisk, og bygger på det feilaktige premisset at Sørum kommune i dag har mer enn nok næringsareal langs E6 å bygge på

Hvis det ikke åpnes for mer næringsareal langs E6 på Nedre Romerike, vil all plasskrevende næringsutvikling på Romerike skje på Gardermoen, Uttalte Rasmus Os.

Storkommunen betyr noe for en lokal bank

Adm. banksjef Tor-Erik Palmyr, Blaker Sparebank, slo fast at jo, storkommunen vil komme til å bety noe for en lokal bank. Fra å være den eneste banken med representasjon i Sørum vil banken i den nye storkommunen være en blant åtte. Blaker Sparebank vil merke konkurransen og det kommer daglig nye aktører på banen, som veldig gjerne vil ta en del av verdikjeden til sparebankene. Han mente vi kan forvente økt grad av fortetting – polarisering. De store tettstedene og byen vokser, mens de mindre stedene blir «glemt». Kollektivpunktene stikker av med kaka. (Tog, E6) og arbeidsplasser sentraliseres ytterligere. Det vil bli høyere tilførsel av kompetanse der det finnes flest arbeidsplasser, og det blir vanskeligere å beholde lokal kompetanse…

Hvordan banken skal skille seg ut, har han tenkt mye på. Hva banken skal levere – hvordan skal vi differensiere oss fra de andre, spurte han. Banken vil vektlegge rådgivning og personlig oppfølging, tilby lokale arbeidsplasser, effektivisere og arbeide smart, uten å miste lokalbank-følelsen, kjenne kundene – «kjenn din kunde prinsippet» og bidra lokalt. Banken vil arbeide egen visjon som går ut på at banken skal bidra til at personer og næringsdrivende på Romerike kan nå sine drømmer og mål og at de, som ønsker, kan bo og trives på Romerike i generasjoner.

Blaker Sparebank skal ha en kundeservice som «danker ut» konkurrentene og kundene må føle at de får noe MER hos oss, sa han. Han avsluttet med å slå fast at – Vi har akkurat de samme produktene som alle andre banker….

De andre bankene sentraliserer og kutter kostnader…snart har de kun et Oslo kontor igjen, med en brøkdel av de ansatte.

Blaker Sparebank vil bidra lokalt. Det gjelder alt, – innkjøp av materiell, klær, lunsj til besøkende, blomster til ansatte som har jubileum etc….DA HANDLER JEG LOKALT, avsluttet Palmyr og minnet om Rubert Murdochs utsagn om at før vant de store over de små. Nå vinner de raske over de trege.

Lokaldemokratiet settes til side av regionale og nasjonale føringer. Er lokal utvikling mulig?

Ordfører i Aurskog-Høland, Roger Evjen, hadde fått utfordringen med å svare på det spørsmålet. Og han svarte. I et engasjert innlegg redegjorde han for arbeidet med kommuneplanen, de lokale vedtakene, opplevelsen av å ikke bli hørt og forstått av overordnede myndigheter som viste til en regional plan som ikke er juridisk bindende og attpåtil har ulike vedtak i fylkestinget i Akershus og bystyret i Oslo angående 80/20 regelen. Satt på spissen, spurte han om det er overordnede myndigheters tolkning av en ikke-juridisk bindende plan eller lokalpolitiske vedtak som skal avgjøre framtidig utvikling av en kommune?

Deretter ga han tilhørerne et innblikk i tankene som de lokale politikerne i Aurskog-Høland har om utviklingen av kommunen.

Aurskog-Høland er Akershus største landbrukskommune, med store arealer og en historisk betinget spredt tettsteds- og boligstruktur og mange grendesamfunn. Disse grendesamfunnene er limet for samfunnsutviklingen i kommunen. De skaper lokal identitet, tilhørighet, samt gode og trygge nærmiljøer. Samtidig er det viktig at kommunen har et sterkt kommunesenter med et bredt service- og tjenestetilbud.
Kommunestyret har vedtatt at 80 % av veksten i Aurskog-Høland skal fordeles langs kollektivaksen Aursmoen – Bjørkelangen – Løken. Vedtaket om 80 % vekst i kollektivaksen baserer seg på og videreutvikler den lokale kommunestrukturen. Spørsmålet om hvor vi skal vokse, handler ikke bare om et mest mulig effektivt areal- og transportsystem. Et minst like viktig spørsmål for Aurskog- Høland er hva slags kommune vi skal være i framtiden.
Dersom Bjørkelangen skal ta 80 % av veksten, vil kommunen drastisk endre karakter. Det får store konsekvenser sosialt, for lokalsamfunnsutviklingen og bruken av areal på Bjørkelangen og i kommunen. Vi ønsker å være en kommune som tilbyr ulike typer boliger slik at man kan bli boende i samme område gjennom ulike livsfaser. Vi ønsker å ta vare på det grønne preget, muligheten for hage og det landlige livet, nærhet til natur og friluftsopplevelser. For hvis vi skal være ærlige, så er det de færreste som flytter fra Oslo eller Lillestrøm til Bjørkelangen, Aursmoen eller Hemnes for å bo i blokk?
Boligutbyggingen baseres på strategiene i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus samt lokalpolitiske vedtak. Foreslåtte områder for boligutvikling representerer en dreining over på skog og mindre produktive arealer. Hoveddelen av boliger etableres sentrumsnært og nært eksisterende.
Kollektivtransport slik det legges opp til i regional plan. Det legges opp til fortetting i sentrum av kommunens lokalsamfunn, spesielt på Aursmoen og Bjørkelangen, i tråd med tidligere vedtatte kommunedelplaner og sentrumsplaner.
Med ny Glommakrysning vil Aursmoen bli enda mer attraktivt som boligområde – kort vei til Oslo, Lillestrøm og Gardermoen, grønt og landlig, enebolig til en rimelig pris. For innflyttere vil det ekstra kvarteret til Bjørkelangen oppleves som et minus. For å skape vekst i kommunen og – ikke minst – for å spre befolkningsveksten på Nedre Romerike – er det vesentlig at det legges til rette for en god utvikling av Aursmoen. Med 80 % vekst på Bjørkelangen, vil Aursmoen lett spise opp de resterende 20 % av veksten slik at kommunens øvrige tettsteder får tilnærmet nullvekst, lite utvikling og dermed havne i «bakevja». I verste fall vil tettstedene på sikt bli fraflyttet eller befolket av eldre og standhaftige. Dette er ikke en ønsket utvikling verken for innbyggerne i Aurskog-Høland, for oss lokalpolitikere eller for Osloregionen.
Kravet om en langsiktig grønn grense er vanskelig i en kommune der samtlige lokalsamfunn har dyrka og dyrkbar mark i og rundt sentrum. Dette gjelder ikke minst for kommunesenteret Bjørkelangen. Dersom utbyggingsalternativet i regional plan legges til grunn, innebærer det at jordbruks- og grøntområdene må bebygges med boligblokker. Aurskog-Høland kommune ønsker å være en grønn kommune som tar vare på dyrka mark og har et aktivt landbruk. Det innebærer at kommunen også ønsker landbruk i og i nærheten av sentrumsområdene. Kommuneplanen legger derfor opp til en kombinasjon av småhusbebyggelse i sentrumsnære skogområder, kombinert med fortetting og transformasjon i eksisterende utbyggingsområder i sentrum, slik at dyrka mark i størst mulig grad ivaretas.

Ordfører i Sørum, Marianne Grimstad Hansen, oppsummerte og avsluttet SNF-dagen 2018. Hun konstaterte viktigheten av at politikerne snakket med folk, at planverket spiller fallitt i møte med livet  og at vi må forholde oss aktivt til at verden endres. Politikk er å veie ulike hensyn/prinsipper opp mot hverandre ( eks jordvern –  mangfold – hensyn til menneskene). Ett spørsmål er hvordan vi kan skape forutsigbarhet, det er en stor utfordring etter som verden forandrer seg. Hun benyttet også anledningen når så mange Lillestrømpolitikere var til stede å slå et slag for kulturbasert næringsliv minnet om at Blaker Skanse er viktig for Lillestrøm kommune.